Liste over land i EU
Som en økonomisk og politisk union består EU av 28 medlemsnasjoner. Bortsett fra Kypros som ligger i Vest-Asia, er alle medlemmer fra Europa. Forkortet til EU har EU en befolkning på 512 497 877 og et område på 4 475 757 km². Foreningen er ikke en føderasjon, men har vokst til et enkelt marked der 19 medlemmer bruker samme valuta – EURO. Tabellen nedenfor viser en fullstendig liste over EU-land rangert etter siste totale befolkning. Du kan finne spesifikk tiltredelsesdato for hvert medlems- og ikke-EURO-valuta som fortsatt brukes i andre 9 medlemsland. Det omfatter også 23 offisielle språk og rundt 150 regionale språk. Vær oppmerksom på at antallet medlemsland kan øke i nær fremtid.
Hvor mange land i EU
Tabellen nedenfor viser alle 28 medlemslandene i EU. Kandidatlandene for EU-medlemskap er: Tidligere jugoslaviske republikk Makedonia, Island, Montenegro, Serbia og Tyrkia. De potensielle kandidatlandene er Albania, Bosnia-Hercegovina og Kosovo. Norge, Island, Sveits og Liechtenstein er ikke medlemmer av EU, men deltar i det indre marked bortsett fra tollunionen.
Liste over alle EU-land
Sjekk følgende tabell for å se listen over alle land i EU etter befolkning.
| Rang | Flagg | Land | Befolkning | Dato for tiltredelse | Valuta | Region |
| 1 |  |
Tyskland | 83.783.953 | 1957/3/25 | EURO | Vest-Europa |
| 2 |  |
Storbritannia | 67 886 022 | 1/1/1973 | Britisk pund | Nord-Europa |
| 3 |  |
Frankrike | 65.273.522 | 1957/3/25 | EURO | Vest-Europa |
| 4 |  |
Italia | 60.461.837 | 1957/3/25 | EURO | Sør Europa |
| 5 |  |
Spania | 46.754.789 | 1/1/1986 | EURO | Sør Europa |
| 6 |  |
Polen | 37.846.622 | 2004/5/1 | polske zloty | Øst-Europa |
| 7 |  |
Romania | 19.237.702 | 2007/1/1 | rumensk leu | Øst-Europa |
| 8 |  |
Nederland | 17.134.883 | 1957/3/25 | EURO | Vest-Europa |
| 9 |  |
Belgia | 11.589.634 | 1957/3/25 | EURO | Vest-Europa |
| 10 |  |
Tsjekkisk Republikk | 10 708 992 | 2004/5/1 | tsjekkiske koruna | Øst-Europa |
| 11 |  |
Hellas | 10 423 065 | 1/1/1981 | EURO | Sør Europa |
| 12 |  |
Portugal | 10 196 720 | 1/1/1986 | EURO | Sør Europa |
| 1. 3 |  |
Sverige | 10 099 276 | 1995/1/1 | svenske kroner | Nord-Europa |
| 14 |  |
Ungarn | 9.660.362 | 2004/5/1 | Ungarsk forint | Øst-Europa |
| 15 |  |
Østerrike | 9 006 409 | 1995/1/1 | EURO | Vest-Europa |
| 16 |  |
Bulgaria | 6.948.456 | 2007/1/1 | Bulgarsk lev | Øst-Europa |
| 17 |  |
Danmark | 5.792.213 | 1/1/1973 | danske kroner | Nord-Europa |
| 18 |  |
Finland | 5.540.731 | 1995/1/1 | EURO | Nord-Europa |
| 19 |  |
Slovakia | 5.459.653 | 2004/5/1 | EURO | Øst-Europa |
| 20 |  |
Irland | 4.937.797 | 1/1/1973 | EURO | Nord-Europa |
| 21 |  |
Kroatia | 4.105.278 | 2013/7/1 | kroatisk kuna | Sør Europa |
| 22 |  |
Litauen | 2.722.300 | 2004/5/1 | EURO | Nord-Europa |
| 23 |  |
Slovenia | 2 078 949 | 2004/5/1 | EURO | Sør Europa |
| 24 |  |
Latvia | 1 886 209 | 2004/5/1 | EURO | Nord-Europa |
| 25 |  |
Estland | 1.326.546 | 2004/5/1 | EURO | Nord-Europa |
| 26 |  |
Kypros | 1.207.370 | 2004/5/1 | EURO | Vest-Asia |
| 27 |  |
Luxembourg | 625 989 | 1957/3/25 | EURO | Vest-Europa |
| 28 |  |
Malta | 441.554 | 2004/5/1 | EURO | Sør Europa |
Kart over EU-land
Fakta om EU
- Den europeiske unionsdagen feires 9. mai.
- Den såkalte «eurosonen» tilsvarer de 17 EU-medlemslandene som tok i bruk EURO-valutaen, med Estland som det siste landet som tok i bruk valutaen i 2011.
- Den estimerte europeiske befolkningen er 500 millioner mennesker, som tilsvarer 7 % av verdens befolkning.
- Noen forskere mener at dannelsen av Den europeiske union begynner med opprettelsen av Benelux-blokken (Belgia, Nederland, Luxembourg) under andre verdenskrig, hvis hovedmål var å danne et felles marked ved å redusere tolltariffer blant medlemslandene.
- Den europeiske union deltar i viktige møtefora som G7 – Group of Seven, G8 (G7 + Russland) og G20.
Begynnelsen av europeisk integrasjon
Europa etter krigen og behovet for enhet
Etter ødeleggelsene av andre verdenskrig sto Europa overfor det presserende behovet for gjenoppbygging og fred. Ideen om europeisk integrasjon ble sett på som en måte å forhindre fremtidige konflikter og fremme økonomisk samarbeid. Ledere som Robert Schuman, Jean Monnet og Konrad Adenauer så for seg et forent Europa hvor land ville samarbeide for å sikre stabilitet og velstand.
Det europeiske kull- og stålfellesskapet (EKSF)
I 1951 etablerte Paris-traktaten Det europeiske kull- og stålfellesskapet (ECSC), det første skrittet mot økonomisk integrasjon. Denne traktaten hadde som mål å regulere kull- og stålindustrien i medlemslandene (Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Vest-Tyskland) og plassere dem under en felles myndighet. EKSF var et banebrytende initiativ, som la grunnlaget for et dypere samarbeid og satte en presedens for fremtidig integrering.
Dannelsen av Det europeiske økonomiske fellesskap
Roma-traktaten
Suksessen til EKSF oppmuntret til ytterligere integrering, noe som førte til undertegnelsen av Roma-traktaten i 1957. Denne traktaten etablerte Det europeiske økonomiske fellesskapet (EEC) og Det europeiske atomenergifellesskapet (Euratom). EEC hadde som mål å skape et felles marked og tollunion blant de seks grunnleggende medlemmene, og fremme fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og mennesker. Euratom fokuserte på fredelig bruk av atomenergi.
Utvidelse og utdyping av EEC
Gjennom 1960- og 1970-tallet utvidet EEC sitt medlemskap og utdypet integreringen. Danmark, Irland og Storbritannia ble med i 1973, og markerte den første utvidelsen. I denne perioden ble det også utviklet felles politikk, som den felles landbrukspolitikken (CAP) og innføringen av Det europeiske regionalutviklingsfondet (ERDF).
Fra EEC til EU
Den europeiske fellesakten
1980-tallet brakte betydelige endringer med signeringen av Den europeiske fellesakten (SEA) i 1986. SEA hadde som mål å skape et indre marked innen 1992, fjerne gjenværende hindringer for frihandel og harmonisere reguleringer på tvers av medlemslandene. Det utvidet også myndighetene til Europaparlamentet og styrket samarbeidet på områder som miljøpolitikk og forskning.
Maastricht-traktaten
Traktaten om Den europeiske union, ofte kjent som Maastricht-traktaten, ble undertegnet i 1992 og trådte i kraft i 1993. Denne traktaten markerte den formelle opprettelsen av Den europeiske union (EU) og innførte en struktur med tre søyler: De europeiske fellesskapene, Common. Utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP), og justis- og innenrikssaker (JHA). Det la også grunnlaget for Den økonomiske og monetære unionen (EMU) og innføringen av en felles valuta, euroen.
Euroen og ytterligere utvidelse
Innføring av euro
Euroen ble introdusert som regnskapsvaluta i 1999 og ble satt i omløp i 2002, og ble den offisielle valutaen for 12 EU-land. Etableringen av Den europeiske sentralbanken (ECB) og implementeringen av stabilitets- og vekstpakten (SGP) hadde som mål å sikre finanspolitisk disiplin og økonomisk stabilitet i eurosonen.
Østutvidelsen
EU gjennomgikk sin største utvidelse i 2004, og ønsket velkommen ti nye medlemsland fra Sentral- og Øst-Europa, sammen med Kypros og Malta. Denne utvidelsen hadde som mål å fremme stabilitet, demokrati og økonomisk vekst i det postkommunistiske Europa. Bulgaria og Romania ble med i 2007, fulgt av Kroatia i 2013.
Utfordringer og reformer
Lisboa-traktaten
Lisboa-traktaten, som trådte i kraft i 2009, ble utformet for å strømlinjeforme EUs operasjoner og styrke dens demokratiske legitimitet. Den reformerte institusjonelle strukturer, introduserte stillingen til presidenten for Det europeiske råd og utvidet rollen til Europaparlamentet. Traktaten sørget også for større sammenheng i eksterne relasjoner og beslutningsprosesser.
Finanskriser og reaksjoner
Den globale finanskrisen i 2008 og den påfølgende gjeldskrisen i eurosonen ga betydelige utfordringer for EU. Medlemslandene iverksatte innstramninger og økonomiske reformer for å stabilisere økonomiene sine. EU etablerte mekanismer som European Stability Mechanism (ESM) og tok initiativer fra bankunioner for å styrke finansiell styring og forhindre fremtidige kriser.
Nåværende utvikling og EUs fremtid
Brexit
I 2016 stemte Storbritannia for å forlate EU, noe som førte til Brexit. Storbritannia gikk formelt ut av EU 31. januar 2020. Brexit har hatt dype politiske, økonomiske og sosiale implikasjoner, noe som førte til diskusjoner om den fremtidige retningen og samholdet i EU.
Pågående integrering og utvidelse
Til tross for utfordringer, fortsetter EU å forfølge dypere integrering og utvidelse. Land på Vest-Balkan og Øst-Europa ønsker å bli med i unionen, og EU er fortsatt forpliktet til å støtte deres reformer og utvikling. Spørsmål som klimaendringer, digital transformasjon og geopolitiske spenninger former EUs politiske agenda og dens rolle på den globale scenen.
