Liste over land i Sør-Amerika
Hvor mange land i Sør-Amerika?
Fra 2024 er det 12 land i Sør-Amerika: Argentina, Bolivia, Brasil, Chile, Colombia, Ecuador, Guyana, Paraguay, Peru, Surinam, Uruguay og Venezuela. Fransk Guyana er et oversjøisk territorium i Frankrike og ikke et selvstendig land. I dette amerikanske subkontinentet hvor det dominerende språket er spansk, snakkes portugisisk kun i Brasil. Dette landet er det mest folkerike med omtrent 210 millioner innbyggere. Brasil etterfølges av Argentina, med en befolkning på omtrent 41 millioner.
Med 12 nasjoner har Sør-Amerika en befolkning på totalt 422,5 millioner, som utgjør 5,8% av verdens befolkning. Innbyggerne i Sør-Amerika består av indianere, hvite og folk av blandet rase. Kontinentet har et landareal på 17 850 000 kvadratkilometer, og utgjør omtrent 12 % av verdens landareal. Som nevnt ovenfor er spansk det mest talte språket og innbyggerne er først og fremst kristne.
Sør-Amerika turisme blir mer og mer folkerik. Toppdestinasjoner inkluderer Amazonia (Ecuador), Machu Picchu (Peru), Angel Falls (Venezuela), Torres del Paine (Chile) og Salar de Uyuni (Bolivia).
Alfabetisk liste over søramerikanske land
Fra 2020 er det totalt tolv land i Sør-Amerika. Se følgende tabell for fullstendig liste over søramerikanske land i alfabetisk rekkefølge:
| # | Flagg | Land | Offisielt navn | Uavhengighetsdato | Befolkning |
| 1 |  |
Argentina | Argentinsk republikk | 9. juli 1816 | 45.195.785 |
| 2 |  |
Bolivia | Flernasjonal delstat Bolivia | 6. august 1825 | 11.673.032 |
| 3 |  |
Brasil | Forbundsrepublikken Brasil | 7. september 1822 | 212.559.428 |
| 4 |  |
Chile | Republikken Chile | 12. februar 1818 | 19.116.212 |
| 5 |  |
Colombia | Republikken Colombia | 20. juli 1810 | 50 882 902 |
| 6 |  |
Ecuador | Republikken Ecuador | 24. mai 1822 | 17.643.065 |
| 7 |  |
Guyana | Republikken Guyana | 26. mai 1966 | 786.563 |
| 8 |  |
Paraguay | Republikken Paraguay | 15. mai 1811 | 7.132.549 |
| 9 |  |
Peru | Republikken Peru | 28. juli 1821 | 32.971.865 |
| 10 |  |
Surinam | Republikken Surinam | 25. november 1975 | 586.643 |
| 11 |  |
Uruguay | Den østlige republikken Uruguay | 25. august 1825 | 3.473.741 |
| 12 |  |
Venezuela | Den bolivariske republikken Venezuela | 5. juli 1811 | 28.435.951 |
Location Map over Sør-Amerika
Land som grenser til Atlanterhavet og Stillehavet
Sør-Amerika grenser til Atlanterhavet og Stillehavet. Landene som grenser til Atlanterhavet er: Brasil, Uruguay, Argentina, Venezuela, Guyana, Surinam og Fransk Guyana. Og landene som grenser til Stillehavet er: Chile, Peru, Ecuador og Colombia. Bolivia og Paraguay er de eneste landene som ikke er badet av noe hav.
Landfakta og statsflagg
Her er korte data og nasjonale flagg fra alle søramerikanske land:
1. Argentina
 |
|
2. Bolivia
 |
|
3. Brasil
 |
|
4. Chile
 |
|
5. Colombia
 |
|
6. Ecuador
 |
|
7. Guyana
 |
|
8. Paraguay
 |
|
9. Peru
 |
|
10. Surinam
 |
|
11. Uruguay
 |
|
12. Venezuela
 |
|
Kort historie om Sør-Amerika
Førkolumbianske sivilisasjoner
Sør-Amerika var hjemsted for mange avanserte og mangfoldige sivilisasjoner lenge før europeernes ankomst. Blant de mest bemerkelsesverdige var Inkariket, som dominerte den vestlige delen av kontinentet. Inkaene, kjent for sine sofistikerte veisystemer, landbruksterrasser og arkitektoniske vidundere som Machu Picchu, regjerte fra tidlig på 1400-tallet til den spanske erobringen. Andre betydningsfulle pre-columbianske kulturer inkluderte Muisca i dagens Colombia, kjent for sitt gullverk, og Tiahuanaco-kulturen rundt Titicacasjøen.
De spanske og portugisiske erobringene
På begynnelsen av 1500-tallet begynte spanske oppdagere som Francisco Pizarro og portugisiske oppdagere ledet av Pedro Álvares Cabral erobringen av Sør-Amerika. Pizarro styrte berømt Inkariket i 1533, og etablerte spansk kontroll over store deler av den vestlige delen av kontinentet. I mellomtiden ble portugisisk innflytelse etablert i den østlige regionen, spesielt Brasil, etter Cabrals landgang i 1500. Denne perioden markerte begynnelsen på omfattende europeisk kolonisering, som brakte dyptgripende endringer i kontinentets demografi, økonomi og kultur.
Kolonitiden
I løpet av kolonitiden ble Sør-Amerika delt inn i spanske og portugisiske territorier. Spansk Amerika ble styrt av visekongedømmene New Granada, Peru og Río de la Plata, mens Brasil forble en enhetlig portugisisk koloni. Den koloniale økonomien var først og fremst basert på gruvedrift, spesielt sølv på steder som Potosí og jordbruk. Innføringen av afrikanske slaver ga den nødvendige arbeidsstyrken for disse næringene. Denne perioden så også blandingen av urfolk, afrikanske og europeiske kulturer, noe som ga opphav til det unike kulturelle billedteppet i det moderne Sør-Amerika.
Uavhengighetsbevegelser
Sent på 1700- og begynnelsen av 1800-tallet var en tid med revolusjonær glød i Sør-Amerika, inspirert av de amerikanske og franske revolusjonene. Ledere som Simón Bolívar og José de San Martín ledet bevegelser over hele kontinentet. Bolívar, kjent som «El Libertador», spilte en avgjørende rolle i uavhengigheten til Venezuela, Colombia, Ecuador, Peru og Bolivia. San Martín var medvirkende til å frigjøre Argentina, Chile og Peru. På midten av 1820-tallet hadde det meste av Sør-Amerika oppnådd uavhengighet fra europeiske kolonimakter, noe som førte til dannelsen av en rekke suverene nasjoner.
Kamper etter uavhengighet
Perioden etter uavhengighet i Sør-Amerika var preget av betydelig politisk ustabilitet. Nyopprettede nasjoner kjempet med spørsmål som territorielle tvister, økonomisk avhengighet og utfordringen med å bygge sammenhengende nasjonale identiteter. Hyppige konflikter, både interne og mellom naboland, preget denne epoken. Fremtredende eksempler inkluderer trippelalliansens krig (1864-1870) som involverte Paraguay mot Brasil, Argentina og Uruguay, og Stillehavskrigen (1879-1884) mellom Chile, Bolivia og Peru.
Økonomisk og sosial utvikling
På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet gjennomgikk Sør-Amerika betydelige økonomiske og sosiale transformasjoner. Den eksportorienterte økonomien utvidet seg, med varer som kaffe, gummi, storfekjøtt og mineraler som drev veksten. Dette førte imidlertid også til økonomisk avhengighet av globale markeder. Sosialt sett så perioden økt innvandring fra Europa, spesielt til Argentina og Brasil, noe som bidro til det kulturelle mangfoldet i regionen. Industrialiseringen begynte å slå rot, spesielt i land som Argentina og Brasil, og la grunnlaget for fremtidig økonomisk utvikling.
Uro og reformer fra det 20. århundre
Det 20. århundre i Sør-Amerika var en periode med intense politiske og sosiale omveltninger. Mange land opplevde perioder med militærdiktatur, drevet av den kalde krigens dynamikk og interne stridigheter. Viktige eksempler inkluderer militærjuntaene i Brasil (1964-1985), Argentina (1976-1983) og Chile under Augusto Pinochet (1973-1990). Til tross for undertrykkelsen og menneskerettighetsbrudd, ansporet disse periodene også bevegelser for demokrati og sosiale reformer. Den siste delen av århundret så en bølge av demokratisering, med land som gikk tilbake til sivilt styre.
Moderne Sør-Amerika
De siste tiårene har Sør-Amerika gjort betydelige fremskritt i økonomisk utvikling, sosial fremgang og politisk stabilitet. Land som Brasil, Argentina og Chile har dukket opp som regionale makter med forskjellige økonomier. Regionen har også sett innsats mot større integrasjon, eksemplifisert av organisasjoner som Mercosur og Union of South American Nations (UNASUR). Imidlertid gjenstår utfordringer, inkludert økonomisk ulikhet, politisk korrupsjon og sosial uro. Miljøspørsmål, spesielt avskoging i Amazonas, utgjør også betydelige trusler mot kontinentets fremtid.
