Land i Mellom-Amerika

Mellom-Amerika er den smale og langstrakte delen av Amerika som danner landforbindelsen mellom Sør- og Nord-Amerika. I geografisk forstand omfatter Mellom-Amerika landområdet mellom Atrato-synken i det nordvestlige Colombia og Tehuantepecnäset i Mexico. I følge denne avgrensningen ligger det sørøstlige Mexico (omtrent delstatene Chiapas og Tabasco sammen med hele Yucatán-halvøya) og et mindre område av Colombia i Mellom-Amerika.

Hvor mange land i Mellom-Amerika?

I følge en politisk avgrensning inkluderer imidlertid Mellom-Amerika de syv uavhengige landene. De er: Guatemala, Belize, El Salvador, Honduras, Nicaragua, Costa Rica og Panama. I økonomisk henseende brukes begrepet Mellom-Amerika ofte i de fem delstatene Guatemala, El Salvador, Honduras, Nicaragua og Costa Rica. Disse landene kan med en viss begrunnelse betraktes som en økonomisk-politisk enhet, men avgrensningen har også en historisk bakgrunn: Belize, tidligere Britisk Honduras, ble selvstendig i 1981, og Panama var en del av Colombia frem til 1903.

Landene i Mellom-Amerika har tropisk klima og mennesker, stort sett mestis. Befolkningen er overveiende katolsk og økonomien er basert på jordbruk. Spansk og engelsk er de dominerende språkene, men urfolksspråk er kjent for mange mennesker på grunn av deres aner.

Kart over land i Mellom-Amerika

Kart over mellomamerikanske land

Liste over mellomamerikanske land

Fra 2020 er det totalt 7 land i Mellom-Amerika. Se følgende for fullstendig liste over mellomamerikanske land i alfabetisk rekkefølge:

# Flagg Landsnavn Offisielt navn Uavhengighetsdato Befolkning
1 Belize flagg Belize Belize 21. september 1981 397.639
2 Costa Rica flagg Costa Rica Republikken Costa Rica 15. september 1821 5.094.129
3 El Salvadors flagg El Salvador Republikken El Salvador 15. september 1821 6.486.216
4 Guatemala flagg Guatemala Republikken Guatemala 15. september 1821 17 915 579
5 Honduras flagg Honduras Republikken Honduras 15. september 1821 9.904.618
6 Nicaragua flagg Nicaragua Republikken Nicaragua 15. september 1821 6.624.565
7 Panama flagg Panama Republikken Panama 28. november 1821 4.314.778

Alle land i Mellom-Amerika og deres hovedsteder

Sammenlignet med Mellom-Amerika er Mellom-Amerika et mer generelt begrep. Foruten nasjoner i Mellom-Amerika, inkluderer Mellom-Amerika også Karibia, Mexico (ligger i det sørlige Nord-Amerika), samt Colombia og Venezuela (ligger i det nordlige Sør-Amerika). Sjekk ut listen over alle land i Mellom-Amerika nå:

Antigua og Barbuda

  • Hovedstad: Saint John’s
  • Areal: 440 km²
  • Språk Engelsk
  • Valuta: østkaribiske dollar

Bahamas

  • Hovedstad: Nassau
  • Areal: 13 880 km²
  • Språk Engelsk
  • Valuta: Bahamian Dollar

Barbados

  • Hovedstad: Bridgetown
  • Areal: 430 km²
  • Språk Engelsk
  • Valuta: Barbados Dollar

Belize

  • Hovedstad: Belmopan
  • Areal: 22 970 km²
  • Språk Engelsk
  • Valuta: Belize dollar

Costa Rica

  • Hovedstad: San José
  • Areal: 51 100 km²
  • Språk: Spansk
  • Valuta: Costa Rica Colón

Cuba

  • Hovedstad: Havana
  • Areal: 109 890 km²
  • Språk: Spansk
  • Valuta: Kubansk peso

Dominica

  • Hovedstad: Roseau
  • Areal: 750 km²
  • Språk Engelsk
  • Valuta: østkaribiske dollar

El Salvador

  • Hovedstad: San Salvador
  • Areal: 21 040 km²
  • Språk: Spansk
  • Valuta: amerikanske dollar og kolon

Granat

  • Hovedstad: Saint George’s
  • Areal: 340 km²
  • Språk Engelsk
  • Valuta: østkaribiske dollar

Guatemala

  • Hovedstad: Guatemala City
  • Areal: 108.890 km²
  • Språk: Spansk
  • Valuta: Quetzal

Haiti

  • Hovedstad: Port-au-Prince
  • Areal: 27 750 km²
  • Språk: fransk og kreolsk
  • Valuta: Gourde

Honduras

  • Hovedstad: Tegucigalpa
  • Areal: 112.490 km²
  • Språk: Spansk
  • Valuta: Lempira

Jamaica

  • Hovedstad: Kingston
  • Areal: 10 990 km²
  • Språk Engelsk
  • Valuta: Jamaicanske dollar

Nicaragua

  • Hovedstad: Managua
  • Areal: 130 370 km²
  • Språk: Spansk
  • Valuta: Cordoba

Panama

  • Hovedstad: Panama City
  • Areal: 75 420 km²
  • Språk: Spansk
  • Valuta: Balboa

den dominikanske republikk

  • Hovedstad: Santo Domingo
  • Areal: 48.670 km²
  • Språk: Spansk
  • Valuta: Vekt

Saint Lucia

  • Hovedstad: Castries
  • Areal: 620 km²
  • Språk Engelsk
  • Valuta: østkaribiske dollar

Saint Kitts og Nevis

  • Hovedstad: Basseterre
  • Areal: 260 km²
  • Språk Engelsk
  • Valuta: østkaribiske dollar

Saint Vincent og Grenadinene

  • Hovedstad: Kingstown
  • Areal: 390 km²
  • Språk Engelsk
  • Valuta: Jamaicanske dollar

Trinidad og Tobago

  • Hovedstad: Port of Spain
  • Areal: 5130 km²
  • Språk Engelsk
  • Valuta: Trinidad og Tobago Dollar

MCCA-land

Det sentralamerikanske fellesmarkedet (MCCA) dukket opp i 1960 med mål om å skape et felles marked for regionen. Fra denne blokken er den ment å utgjøre Den sentralamerikanske union, på samme måte som Den europeiske union. Følgende nasjoner er grunnleggere og nåværende medlemmer av MCCA:

Nicaragua

  • Regjeringen: Presidentrepublikken
  • Innbyggertall: 6 080 000
  • BNP: 11,26 milliarder dollar

Guatemala

  • Regjeringen: Presidentrepublikken
  • Innbyggertall: 15 470 000
  • BNP: 53,8 milliarder dollar

El Salvador

  • Regjeringen: Presidentrepublikken
  • Innbyggertall: 6 340 000
  • BNP: 24,26 milliarder dollar

Honduras

  • Regjeringen: Presidentrepublikken
  • Innbyggertall: 8 098 000
  • BNP: 18,55 milliarder dollar

Costa Rica

  • Regjeringen: Presidentrepublikken
  • Innbyggertall: 4 872 000
  • BNP: 49,62 milliarder dollar

Kort historie om Mellom-Amerika

Pre-columbiansk tid

Gamle sivilisasjoner

Mellom-Amerika, en region rik på historie og kultur, har vært hjemsted for ulike urfolkssivilisasjoner lenge før europeernes ankomst. De mest bemerkelsesverdige blant disse er Mayaene, som blomstret mellom 2000 f.Kr. og 1500-tallet e.Kr. Maya-sivilisasjonen, kjent for sin avanserte kunnskap om matematikk, astronomi og arkitektur, etterlot seg praktfulle byer som Tikal, Copán og Palenque. Andre betydelige pre-columbianske kulturer inkluderer olmekerne, som ofte regnes som morkulturen til Mesoamerika, og aztekerne, som utøvde innflytelse over deler av Mellom-Amerika.

Handel og kulturutveksling

Regionen var et knutepunkt for handel og kulturell utveksling, med omfattende nettverk som forbinder forskjellige mesoamerikanske kulturer. Denne interaksjonen lettet spredningen av landbrukspraksis, religiøs tro og teknologiske innovasjoner, og bidro til det rike og mangfoldige kulturlandskapet i det før-columbianske Mellom-Amerika.

Europeisk kolonisering

Spanjolenes ankomst

Ankomsten av Christopher Columbus i 1492 markerte begynnelsen på europeisk interesse for Mellom-Amerika. Spanske oppdagelsesreisende, motivert av søken etter gull, Gud og ære, fulgte snart etter. Hernán Cortés’ erobring av det aztekiske riket på begynnelsen av 1500-tallet åpnet døren for ytterligere spanske inngrep i Mellom-Amerika. På midten av 1500-tallet hadde spanjolene etablert kontroll over store deler av regionen, og innlemmet den i Viceroyalty of New Spain.

Kolonialadministrasjon

Spansk kolonisering brakte betydelige endringer i Mellom-Amerika. Spanjolene introduserte språk-, religions- og styringsstrukturene deres, ofte med kraftfulle midler. Urbefolkningen ble utsatt for encomienda- og repartimiento-systemer, som utnyttet deres arbeidskraft til landbruks- og gruvedriftsformål. I kolonitiden ble det også introdusert afrikanske slaver, noe som endret det demografiske og kulturelle stoffet i regionen ytterligere.

Uavhengighetsbevegelser

Den spanske maktens tilbakegang

Tidlig på 1800-tallet var preget av utbredt misnøye med spansk styre, drevet av økonomisk utnyttelse og sosiale ulikheter. Napoleonskrigene i Europa svekket spansk kontroll, og skapte en mulighet for uavhengighetsbevegelser til å få fart.

Veien til uavhengighet

I 1821 erklærte Mellom-Amerika uavhengighet fra Spania, først som en del av det kortvarige meksikanske imperiet. I 1823 hadde regionen dannet De forente provinser i Mellom-Amerika, en føderasjon bestående av dagens Guatemala, El Salvador, Honduras, Nicaragua og Costa Rica. Imidlertid førte interne konflikter og regionale rivaliseringer til oppløsningen av føderasjonen innen 1838, noe som resulterte i fremveksten av uavhengige nasjonalstater.

Tida etter uavhengighet

Politisk ustabilitet og utenlandsk intervensjon

Perioden etter uavhengighet i Mellom-Amerika var preget av politisk ustabilitet og hyppige konflikter. Liberale og konservative fraksjoner kjempet om kontroll, noe som ofte førte til borgerkriger og maktkamper. I tillegg intervenerte utenlandske makter, spesielt USA og Storbritannia, i regionen for å beskytte deres økonomiske og strategiske interesser. USAs engasjement i byggingen og kontrollen av Panamakanalen og de hyppige militære intervensjonene eksemplifiserer denne epoken med utenlandsk innflytelse.

Økonomisk utvikling og utfordringer

På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet så betydelige økonomiske endringer i Mellom-Amerika, drevet av eksport av kaffe, bananer og andre landbruksprodukter. USA-baserte selskaper, som United Fruit Company, spilte en dominerende rolle i regionens økonomi, noe som førte til begrepet «bananrepublikker» for å beskrive innflytelsen til disse selskapene. Mens denne utviklingen brakte økonomisk vekst, forsterket de også sosiale ulikheter og avhengighet av utenlandske markeder.

Moderne æra

Revolusjonære bevegelser og borgerkriger

Siste halvdel av 1900-tallet var preget av revolusjonære bevegelser og borgerkriger, spesielt i Guatemala, El Salvador og Nicaragua. Borgerkrigen i Guatemala (1960-1996) var en langvarig konflikt mellom regjeringsstyrker og venstreorienterte geriljaer, som resulterte i betydelige menneskerettighetsbrudd og tap av menneskeliv. I El Salvador så borgerkrigen (1979-1992) intense kamper mellom regjeringen og Farabundo Martí National Liberation Front (FMLN), og endte med en fredsavtale meglet av FN.

Nicaragua opplevde den sandinistiske revolusjonen, som styrtet Somoza-diktaturet i 1979. Den påfølgende kontrakrigen, drevet av amerikansk støtte til anti-sandinistiske opprørere, kastet landet ut i ytterligere konflikt til slutten av 1980-tallet.

Demokratiske overganger og økonomiske reformer

1990-tallet og begynnelsen av det 21. århundre så en bølge av demokratiske overganger og økonomiske reformer i Mellom-Amerika. Fredsavtaler gjorde slutt på mange av regionens sivile konflikter, og land begynte å implementere markedsorientert økonomisk politikk. Regionalt samarbeid økte også, med initiativer som Central American Integration System (SICA) rettet mot å fremme økonomisk og politisk integrasjon.

Samtidens utfordringer

Til tross for disse fremskrittene, fortsetter Mellom-Amerika å møte betydelige utfordringer. Høye nivåer av fattigdom, vold og korrupsjon er fortsatt gjennomgripende problemer. Regionen er også sårbar for naturkatastrofer, som orkaner og jordskjelv, som forverrer sosiale og økonomiske problemer. Migrasjon, spesielt til USA, har blitt en stor bekymring, drevet av jakten på bedre økonomiske muligheter og flukt fra vold.

You may also like...