Land i Vest-Europa
Hvor mange land i Vest-Europa
Som en region i Europa består Vest-Europa av 9 uavhengige land (Østerrike, Belgia, Frankrike, Tyskland, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Nederland, Sveits) og 2 territorier (Guernsey, Jersey). Se nedenfor for listen over vesteuropeiske land og avhengigheter etter befolkning. Du kan også finne alle i alfabetisk rekkefølge på denne enden av denne siden.
1. Østerrike
Østerrike, offisielt republikken Østerrike, er en innlandsstat i Sentral-Europa. Østerrike grenser til både Tyskland og Tsjekkia i nord, Slovakia og Ungarn i øst, Slovenia og Italia i sør og Sveits og Liechtenstein i vest.
 |
|
2. Belgia
Belgia er et konstitusjonelt monarki i Vest-Europa og grenser til Frankrike, Tyskland, Luxembourg og Nederland. Belgia er sete for EUs hovedkvarter og flere store internasjonale organisasjoner. Det bor rundt 11 millioner mennesker i Belgia og de to største regionene heter Flandern som ligger i nord og den fransktalende sørlige regionen Vallonia.
 |
|
3. Frankrike
Frankrike, formelt Republikken Frankrike, eller alternativt Den franske republikk, er en republikk i Vest-Europa. Frankrike har kyster til Atlanterhavet, Den engelske kanal og Middelhavet.
 |
|
4. Tyskland
Tyskland, formelt Forbundsrepublikken Tyskland, er en føderal stat i Sentral-Europa som består av 16 stater. Tyskland er et av verdens ledende industriland.
 |
|
5. Liechtenstein
Liechtenstein, formelt fyrstedømmet Liechtenstein, er et uavhengig konstitusjonelt monarki i Alpene i Sentral-Europa, som ligger mellom Sveits og Østerrike. Liechtenstein er en av Europas mikrostater.
 |
|
6. Luxembourg
Luxembourg, offisielt storhertugdømmet Luxembourg, er en stat som ligger i Vest-Europa. Landet grenser til Belgia i vest og nord, Tyskland i øst og Frankrike i sør.
 |
|
7. Monaco
Monaco, formelt fyrstedømmet Monaco, er en mikrostat med et konstitusjonelt monarki som ligger i Sør-Frankrike i Vest-Europa.
 |
|
8. Nederland
Nederland, formelt kongeriket Nederland, er et land i Vest-Europa. Landet grenser til Nordsjøen i nord og vest, Belgia i sør og Tyskland i øst. Nederland inkluderer også kommunene Bonaire, Saba og Sint Eustatius i Karibia.
 |
|
9. Sveits
Sveits eller offisielt Det sveitsiske forbund er en føderasjon i Sentral-Europa som grenser til Frankrike, Tyskland, Italia, Østerrike og Liechtenstein.
 |
|
Liste over land i Vest-Europa og deres hovedsteder
Som nevnt ovenfor er det 3 uavhengige land i Vest-Europa. Blant dem er det største landet Tyskland og det minste er Monaco. Den fullstendige listen over vesteuropeiske land med hovedsteder er vist i tabellen nedenfor, rangert etter siste totale befolkning.
| Rang | Uavhengig land | Nåværende befolkning | Hovedstad |
| 1 | Tyskland | 82.979.100 | Berlin |
| 2 | Frankrike | 66 998 000 | Paris |
| 3 | Nederland | 17 325 700 | Amsterdam |
| 4 | Belgia | 11.467.362 | Brussel |
| 5 | Østerrike | 8.869.537 | Wien |
| 6 | Sveits | 8.542.323 | Bern |
| 7 | Luxembourg | 613.894 | Luxembourg |
| 8 | Liechtenstein | 38.380 | Vaduz |
| 9 | Monaco | 38.300 | Monaco |
Territorier i Vest-Europa
| Rang | Avhengig territorium | Befolkning | Territoriet til |
| 1 | Jersey | 105 500 | Storbritannia |
| 2 | Guernsey | 62.063 | Storbritannia |
Kart over land i Vest-Europa
Kort historie om Vest-Europa
Gamle sivilisasjoner og tidlig historie
Forhistorisk tid og tidlige innbyggere
Vest-Europa, med regioner inkludert dagens Frankrike, Tyskland, Nederland, Belgia og Sveits, har en rik forhistorisk arv. Den paleolittiske epoken så tidlige menneskelige bosetninger, med de berømte Lascaux-hulemaleriene i Frankrike som dateres tilbake til rundt 17 000 fvt. Den neolitiske perioden brakte landbrukspraksis, som førte til etableringen av permanente bosetninger og megalittiske strukturer som Carnac-steinene i Bretagne.
Keltiske stammer og romersk erobring
Ved det første årtusen fvt dominerte keltiske stammer som gallerne, britene og ibererne Vest-Europa. Disse stammene etablerte sofistikerte samfunn med avanserte metallbearbeidings- og handelsnettverk. Den romerske erobringen av Gallia (dagens Frankrike og omliggende regioner) begynte i 58 fvt under Julius Caesar, noe som førte til integreringen av disse områdene i Romerriket. Romertiden brakte urbanisering, utvikling av infrastruktur og kulturell assimilering, og etterlot seg en varig arv i form av veier, akvedukter og latinbaserte språk.
Middelalderen
Frankiske kongedømmer og det karolingiske riket
Nedgangen til det vestromerske riket på 500-tallet førte til fremveksten av germanske riker, særlig frankerne. Under ledelse av kong Clovis I etablerte frankerne et mektig rike i Gallia. Det karolingiske dynastiet, spesielt under Karl den Store (768-814 e.Kr.), utvidet det frankiske riket over store deler av Vest- og Sentral-Europa, og fremmet en gjenoppliving av læring og kultur kjent som den karolingiske renessansen.
Føydalisme og Det hellige romerske rike
Fragmenteringen av det karolingiske riket førte til utviklingen av føydalisme, et desentralisert styringssystem basert på jordeierskap og vasalage. Det hellige romerske rike, grunnlagt i 962 e.Kr. med Otto I sin kroning, forsøkte å gjenopplive arven fra Charlemagnes imperium, selv om det forble en løs konføderasjon av stater. Denne perioden så også fremveksten av innflytelsesrike klostersentre og universiteter, og bidro til den intellektuelle og kulturelle utviklingen i Vest-Europa.
Renessanse og tidlig moderne periode
Renessansen og kulturell oppblomstring
Renessansen, som begynte i Italia på 1300-tallet, spredte seg til Vest-Europa på 1400-tallet, og utløste en kulturell og intellektuell vekkelse. Frankrike, de lave landene og Tyskland ble sentre for kunstnerisk og vitenskapelig innovasjon. Figurer som Leonardo da Vinci, Michelangelo og Erasmus ga betydelige bidrag til kunst, vitenskap og humanisme. Oppfinnelsen av trykkpressen av Johannes Gutenberg på midten av 1400-tallet revolusjonerte spredningen av kunnskap.
Reformasjon og religionskonflikt
Det 16. århundre brakte den protestantiske reformasjonen, initiert av Martin Luthers 95 teser i 1517. Denne religiøse omveltningen førte til fragmenteringen av den vestlige kristenheten og betydelige politiske og sosiale konflikter, inkludert trettiårskrigen (1618-1648). Freden i Westfalen i 1648 avsluttet krigen og etablerte prinsipper om statlig suverenitet og religiøs toleranse, og omformet det politiske landskapet i Vest-Europa.
Tider for opplysning og revolusjoner
Åpenbaringen
Opplysningstiden på 1700-tallet var en periode med intellektuell og filosofisk vekst, med vekt på fornuft, individuelle rettigheter og vitenskapelig undersøkelse. Filosofer som Voltaire, Rousseau og Kant påvirket politisk tankegang og bidro til utviklingen av moderne demokratiske prinsipper. Opplysningsidealene satte scenen for revolusjonære bevegelser over hele Europa.
Den franske revolusjonen og Napoleonstiden
Den franske revolusjonen (1789-1799) forvandlet Vest-Europa dypt, styrtet monarkiet og etablerte en republikk basert på prinsipper om frihet, likhet og brorskap. Den påfølgende fremveksten av Napoleon Bonaparte førte til Napoleonskrigene (1803-1815), som omformet europeiske politiske grenser og spredte revolusjonære idealer over hele kontinentet. Wienerkongressen (1814-1815) forsøkte å gjenopprette stabilitet og maktbalanse i Europa etter Napoleons nederlag.
Industrialisering og moderne tid
Industrielle revolusjon
Sent på 1700- og 1800-tallet var vitne til den industrielle revolusjonen, som begynte i Storbritannia og spredte seg over Vest-Europa. Denne perioden brakte betydelige teknologiske fremskritt, urbanisering og økonomisk vekst, og transformerte vesteuropeiske samfunn fra jordbruks- til industrielle økonomier. Jernbaner, fabrikker og nye kommunikasjonsmetoder som telegraf revolusjonerte hverdagen og arbeidet.
Verdenskriger og deres etterspill
Det 20. århundre var preget av to ødeleggende verdenskriger. Første verdenskrig (1914-1918) resulterte i massive tap av liv og politiske omveltninger, noe som førte til imperienes fall og omleggingen av nasjonale grenser. Andre verdenskrig (1939-1945) hadde en enda dypere innvirkning, forårsaket omfattende ødeleggelser og førte til delingen av Tyskland og etableringen av den kalde krigens orden. Etterkrigstiden så fremveksten av Den europeiske union (EU), med sikte på å fremme økonomisk samarbeid og forhindre fremtidige konflikter.
Samtidsutvikling
Europeisk integrasjon
Siste halvdel av 1900-tallet og begynnelsen av 2000-tallet har vært preget av økende europeisk integrasjon. Dannelsen av Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC) i 1957, som utviklet seg til EU, har fremmet økonomisk samarbeid, politisk stabilitet og etableringen av et indre marked. Vesteuropeiske land har spilt en ledende rolle i denne prosessen, og har fremmet politikk for enhet og kollektiv sikkerhet.
Moderne utfordringer
Vest-Europa står i dag overfor en rekke utfordringer, inkludert økonomiske forskjeller, migrasjonsspørsmål og fremveksten av populistiske bevegelser. Regionen fortsetter å kjempe med implikasjonene av Brexit, miljømessig bærekraft og konsekvensene av globalisering. Til tross for disse utfordringene er Vest-Europa fortsatt en global leder innen kulturelle, økonomiske og politiske sfærer.
