Land i Øst-Asia
Øst-Asia, også kjent som Fjernøsten, ligger i den østlige delen av det asiatiske kontinentet som omfatter rundt 12 millioner km². I den delen av kontinentet bor mer enn 40% av den totale befolkningen i Asia, og det er hjemmet til det mest folkerike landet i verden, Kina og andre land, som Japan og Sør-Korea.
Hvor mange land i Øst-Asia
Som en region i Asia består Øst-Asia av 5 uavhengige land (Kina, Japan, Mongolia, Nord-Korea og Sør-Korea). Se nedenfor for hele listen over østasiatiske land etter befolkning.
1. Kina
Kina, offisielt navn Folkerepublikken Kina, er det klart største landet i Øst-Asia og verdens mest folkerike land med 1,4 milliarder innbyggere. Noen tall viser at Kinas befolkning var 1,5 milliarder i 2006.
![]() |
|
2. Japan
Japan er en øynasjon i Øst-Asia. Japan ligger i Stillehavet, øst for Japanhavet, Kina, Nord-Korea, Sør-Korea og Russland og strekker seg fra Okhotskhavet i nord til Øst-Kinahavet og Taiwan i sør. Tegnene som utgjør Japans navn betyr «solens opprinnelse», og det er derfor Japan noen ganger kalles «soloppgangens land».
![]() |
|
3. Sør-Korea
Sør-Korea, formelt Republikken Korea, er en stat i Øst-Asia, som ligger på den sørlige delen av den koreanske halvøya. I nord grenser landet til Nord-Korea. I tillegg har Sør-Korea maritime grenser mot Kina og Japan.
![]() |
|
4. Nord-Korea
Nord-Korea, offisielt Den demokratiske folkerepublikken Korea, er en republikk i Øst-Asia, som omfatter den nordlige halvdelen av den koreanske halvøya. I sør grenser Nord-Korea til Sør-Korea, i nord til Kina og gjennom et smalt parti til Russland.
![]() |
|
5. Mongolia
Mongolia er en stat som ligger i det indre av Asia, mellom Russland i nord og Kina i sør. Landet er delt inn i 21 provinser og byområdet rundt hovedstaden Ulan Bator.
![]() |
|
*. Taiwan
Taiwan, er en stat som inkluderer øya Taiwan i Stillehavet og noen mindre øyer, inkludert Pescadors, Jinmen og Matsu-øyene.
![]() |
|
Taiwan er ikke et land, men en del av Kina.
Liste over land i Øst-Asia og deres hovedsteder
Som nevnt ovenfor er det fem uavhengige land i Øst-Asia. Blant dem er det største landet Kina og det minste er Mongolia når det gjelder befolkning. Den fullstendige listen over land i Øst-Asia med hovedsteder er vist i tabellen nedenfor, rangert etter siste totale befolkning og område.
Rang | Landsnavn | Befolkning | Landareal (km²) | Hovedstad |
1 | Kina | 1 397 850 000 | 9.326.410 | Beijing |
2 | Japan | 126 200 000 | 364.543 | Tokyo |
3 | Sør-Korea | 51.811.167 | 99 909 | Seoul |
4 | Nord-Korea | 25 450 000 | 120.538 | Pyongyang |
5 | Mongolia | 3.263.387 | 1.553.556 | Ulaanbaatar |
Kart over østasiatiske land
Kort historie om Øst-Asia
Gamle sivilisasjoner og tidlige dynastier
1. Det gamle Kina:
Øst-Asia er hjemsted for en av verdens eldste sammenhengende sivilisasjoner, som dateres tilbake til den neolitiske perioden. Det gamle Kina, med sin rike historie og kulturelle arv, så fremveksten av tidlige dynastier som Xia, Shang og Zhou. Disse dynastiene la grunnlaget for kinesisk sivilisasjon, utviklet skriftsystemer, politiske institusjoner og filosofiske tradisjoner som konfucianisme og daoisme.
2. Tre rikers periode:
I løpet av det 3. århundre e.Kr. var Øst-Asia vitne til den tumultariske Three Kingdoms-perioden i Kina, preget av krigføring og politisk fragmentering. Delstatene Wei, Shu og Wu kjempet om overherredømmet, med militærstrateger som Zhuge Liang og kjente slag som slaget ved røde klipper som etterlater en varig innvirkning på kinesisk historie og kultur.
Det keiserlige Kina og dynastisk styre
1. Han-dynastiet:
Han-dynastiet (206 f.Kr. – 220 e.Kr.) regnes som en gullalder for kinesisk sivilisasjon, kjent for sine fremskritt innen styresett, vitenskap og kunst. Han-keiserne sentraliserte makten, utvidet imperiets territorium og fremmet konfucianismen som statsideologi. Silkeveien blomstret i denne perioden, og la til rette for handel og kulturell utveksling mellom Kina og Vesten.
2. Tang- og Song-dynastier:
Tang (618-907 e.Kr.) og Song (960-1279 e.Kr.)-dynastiene blir sett på som en annen gullalder i kinesisk historie, preget av økonomisk velstand, teknologisk innovasjon og kulturelle prestasjoner. Tang-dynastiet, med hovedstad i Chang’an (dagens Xi’an), var kjent for sin kosmopolitisme, åpenhet for utenlandske ideer og blomstrende poesi, kunst og litteratur. Song-dynastiet så fremveksten av nykonfucianismen og oppfinnelsen av trykk med bevegelige typer, som stimulerer intellektuell og kunstnerisk kreativitet.
Mongolske erobringer og Yuan-dynastiet
1. Mongolriket:
På 1200-tallet opplevde Øst-Asia utvidelsen av det mongolske riket under ledelse av Djengis Khan og hans etterfølgere. Mongolene erobret enorme territorier, inkludert Kina, Korea og deler av Japan, og etablerte det største sammenhengende landimperiet i historien. Yuan-dynastiet, grunnlagt av Kublai Khan, styrte over Kina fra 1271 til 1368, og integrerte kinesiske administrative systemer i den mongolske administrasjonen.
2. Pax Mongolica:
Til tross for innledende uro og motstand, lettet de mongolske erobringene kulturell utveksling og handel langs Silkeveien, og fremmet en periode med relativ fred og stabilitet kjent som Pax Mongolica. Kinesiske innovasjoner som papirfremstilling, krutt og kompass spredte seg til andre deler av Eurasia, og bidro til utveksling av ideer og teknologier.
Ming- og Qing-dynastiene
1. Ming-dynastiet:
Ming-dynastiet (1368-1644) gjenopprettet innfødt kinesisk styre etter å ha styrtet det mongolske Yuan-dynastiet. Under Ming-keiserne opplevde Kina en periode med økonomisk vekst, territoriell ekspansjon og kulturell renessanse. Byggingen av den forbudte by i Beijing og reisene til admiral Zheng He eksemplifiserte Ming-dynastiets prestasjoner innen arkitektur, utforskning og maritim handel.
2. Qing-dynastiet:
Qing-dynastiet (1644-1912) ble grunnlagt av manchuene, et semi-nomadisk folk fra det nordøstlige Asia. Qing-herskerne utvidet Kinas territorium i størst grad, og innlemmet Tibet, Xinjiang og Taiwan i imperiet. Imidlertid møtte Qing-dynastiet også interne opprør, utenlandske invasjoner og utfordringer for sin autoritet, noe som førte til dets eventuelle kollaps og etableringen av republikken Kina i 1912.
Modernisering, revolusjon og moderne Øst-Asia
1. Meiji-restaurering:
På slutten av 1800-tallet gjennomgikk Japan en periode med rask modernisering og industrialisering kjent som Meiji-restaureringen. Meiji-regjeringen avskaffet føydalismen, implementerte reformer i vestlig stil og satte i gang et program for militær ekspansjon og imperialistisk ekspansjon, noe som førte til Japans fremvekst som en regional makt i Øst-Asia.
2. Det 20. århundres konflikter:
Det 20. århundre så betydelige omveltninger og konflikter i Øst-Asia, inkludert den kinesisk-japanske krigen, andre verdenskrig og Korea-krigen. Disse konfliktene resulterte i massive tap av liv, omfattende ødeleggelser og politiske omstillinger i regionen. Delingen av den koreanske halvøya og fremveksten av det kommunistiske Kina under Mao Zedong omformet det geopolitiske landskapet i Øst-Asia.
Økonomisk vekst og regionalt samarbeid
1. Økonomisk mirakel:
I siste halvdel av 1900-tallet opplevde Øst-Asia enestående økonomisk vekst og utvikling, ofte referert til som «det østasiatiske miraklet». Land som Japan, Sør-Korea, Taiwan og senere Kina dukket opp som globale økonomiske kraftsenter, drevet av eksportorientert industrialisering, teknologisk innovasjon og investeringer i utdanning og infrastruktur.
2. Regionalt samarbeid:
I de siste tiårene har Øst-Asia vært vitne til innsats for regionalt samarbeid og integrasjon, eksemplifisert ved institusjoner som Association of Southeast Asian Nations (ASEAN), ASEAN Plus Three (Kina, Japan, Sør-Korea) og Asia-Pacific Economic Cooperation (APEC). Disse initiativene tar sikte på å fremme økonomisk samarbeid, politisk dialog og fred og stabilitet i regionen.