Land i Øst-Afrika
Hvor mange nasjoner i Øst-Afrika
Ligger i den østlige delen av Afrika, består Øst-Afrika av 18 land. Her er en alfabetisk liste over alle land i Øst-Afrika: Burundi, Komorene, Djibouti, Eritrea, Etiopia, Kenya, Madagaskar, Malawi, Mauritius, Mosambik, Rwanda, Seychellene, Somalia, Sør-Sudan, Tanzania, Uganda, Zambia og Zimbabwe. Blant dem tilhører Mosambik PALOP (portugisisktalende afrikanske land).
1. Burundi
Burundi er en stat i Øst-Afrika som grenser til Kongo-Kinshasa, Rwanda og Tanzania.
 |
|
2. Komorene
 |
|
3. Djibouti
Djibouti er en stat i Øst-Afrika på Afrikas horn og grenser til Eritrea i nord, Etiopia i vest og nordvest og i sør Somalia. Landet er det tredje minste på det afrikanske fastlandet og det bor mer enn 750 000 mennesker i Djibouti.
 |
|
4. Eritrea
Eritrea er en stat i Øst-Afrika ved Rødehavet og grenser til Djibouti, Etiopia og Sudan. Navnet Eritrea kommer fra det greske navnet på Rødehavet Erythra thalassa.
 |
|
5. Etiopia
Etiopia ligger på Afrikas horn i det nordøstlige Afrika. Etiopia er Afrikas tredje mest folkerike land.
 |
|
6. Madagaskar
Madagaskar, formelt Republikken Madagaskar, er en stat som ligger på øya Madagaskar i Det indiske hav, øst for det sørlige Afrika. Øya er til overflaten verdens fjerde største.
 |
|
7. Malawi
Malawi, formelt Republikken Malawi, er en stat i det sørlige Afrika som grenser til Mosambik i øst, Tanzania i øst og nord, og Zambia i vest.
 |
|
8. Mauritius
Mauritius, formelt Republikken Mauritius, er en øynasjon i Det indiske hav. Det ligger øst for Madagaskar, omtrent 1800 km fra den afrikanske kysten.
 |
|
9. Mosambik
Mosambik, formelt Republikken Mosambik, er en republikk i det sørøstlige Afrika. Landet ligger ved Det indiske hav og er adskilt fra Madagaskar i øst av Mosambikkanalen.
 |
|
10. Kenya
Kenya, formelt Republikken Kenya, er en stat i Øst-Afrika, ved Det indiske hav, som grenser til Etiopia, Somalia, Sør-Sudan, Tanzania og Uganda.
 |
|
11. Rwanda
Rwanda, tidligere Rwanda, formelt Republikken Rwanda, er en stat i Sentral-Afrika som grenser til Burundi, Kongo-Kinshasa, Tanzania og Uganda. Det er Afrikas tettest befolkede land.
 |
|
12. Seychellene
Seychellene, formelt Republikken Seychellene, er en stat i det vestlige Indiahavet, utenfor østkysten av Afrika, bestående av rundt 90 øyer. Offisielle språk er fransk, engelsk og Seychelles Creole.
 |
|
13. Somalia
Somalia, formelt Forbundsrepublikken Somalia, er et land på Afrikas Horn som grenser til Djibouti i nord, Etiopia i vest og Kenya i sørvest. I nord har landet en kystlinje mot Adenbukta og i øst og sør mot Det indiske hav.
 |
|
14. Tanzania
Tanzania, offisielt Den forente republikken Tanzania er en stat i Øst-Afrika som grenser til Kenya og Uganda i nord, Rwanda, Burundi og Kongo-Kinshasa i vest og Zambia, Malawi og Mosambik i sør. Mot øst har landet kystlinje til Det indiske hav.
 |
|
15. Uganda
Uganda, formelt Republikken Uganda, er en innlandsstat i Øst-Afrika. Landet grenser til Kongo-Kinshasa i vest, Sør-Sudan i nord, Kenya i øst, Tanzania i sør og Rwanda i sørvest. Grensen til Kenya og Tanzania går delvis gjennom Victoriasjøen.
 |
|
16. Zambia
Zambia, formelt Republikken Zambia, er en kyststat i det sørlige Afrika, som grenser til Angola i vest, Kongo-Kinshasa og Tanzania i nord, Malawi i øst, og Mosambik, Namibia, Botswana og Zimbabwe i sør.
 |
|
17. Zimbabwe
Zimbabwe, offisielt Republikken Zimbabwe, tidligere Sør-Rhodesia, er en kyststat i Sør-Afrika som grenser til Botswana, Mosambik, Sør-Afrika og Zambia.
 |
|
Land i Øst-Afrika etter befolkning og hovedsteder
Som nevnt ovenfor er det atten uavhengige land i Øst-Afrika. Blant dem er det største landet Etiopia og det minste er Seychellene når det gjelder befolkning. Den fullstendige listen over østafrikanske land med hovedsteder er vist i tabellen nedenfor, rangert etter siste totale befolkning.
| Rang | Land | Befolkning | Landareal (km²) | Hovedstad |
| 1 | Etiopia | 98 665 000 | 1 000 000 | Addis Abeba |
| 2 | Tanzania | 55.890.747 | 885 800 | Dar es Salaam; Dodoma |
| 3 | Kenya | 52.573.973 | 569.140 | Nairobi |
| 4 | Uganda | 40 006 700 | 197 100 | Kampala |
| 5 | Mosambik | 27.909.798 | 786.380 | Maputo |
| 6 | Madagaskar | 25 263 000 | 581.540 | Antananarivo |
| 7 | Malawi | 17.563.749 | 94 080 | Lilongwe |
| 8 | Zambia | 17.381.168 | 743.398 | Lusaka |
| 9 | Somalia | 15.442.905 | 627.337 | Mogadishu |
| 10 | Zimbabwe | 15.159.624 | 386.847 | Harare |
| 11 | Sør-Sudan | 12.778.250 | 644.329 | Juba |
| 12 | Rwanda | 12.374.397 | 24.668 | Kigali |
| 1. 3 | Burundi | 10 953 317 | 25.680 | Gitega |
| 14 | Eritrea | 3.497.117 | 101 000 | Asmara |
| 15 | Mauritius | 1 265 577 | 2030 | Port Louis |
| 16 | Djibouti | 1 078 373 | 23.180 | Djibouti |
| 17 | Komorene | 873.724 | 1.862 | Moroni |
| 18 | Seychellene | 96.762 | 455 | Victoria |
Kart over østafrikanske land
Kort historie om Øst-Afrika
Tidlig menneskelig bolig
Øst-Afrika, ofte referert til som menneskehetens vugge, har en rik historie som går tilbake til de tidligste menneskelige forfedre. Great Rift Valley, som går gjennom regionen, er hjemsted for noen av de eldste hominidfossilene, inkludert den berømte «Lucy» (Australopithecus afarensis), oppdaget i Etiopia i 1974 og dateres tilbake rundt 3,2 millioner år. Denne regionen gir avgjørende innsikt i menneskelig evolusjon og utviklingen av tidlige samfunn.
Gamle sivilisasjoner
Historien til organiserte samfunn i Øst-Afrika går tusenvis av år tilbake. En av de tidligste sivilisasjonene var kongeriket Kush, som ligger i dagens Sudan. Denne mektige staten dukket opp rundt 2500 f.Kr. og ble en dominerende kraft i regionen, som ofte konkurrerer med det gamle Egypt. Kushittene etterlot seg betydelige arkeologiske steder, inkludert pyramidene ved Meroë, som gjenspeiler deres avanserte kultur og handelsforbindelser.
I Etiopia ble kongeriket Aksum fremtredende rundt det 1. århundre e.Kr. Aksum var et stort handelsimperium, med hovedstad nær dagens Axum. Aksumittene var kjent for sine monumentale obelisker, adopsjonen av kristendommen på 400-tallet under kong Ezana, og deres rolle i regionale handelsnettverk som forbinder Afrika, Midtøsten og Asia.
Swahilikysten
Fra 700-tallet og utover dukket Swahilikysten opp som en betydelig kulturell og økonomisk region. Swahilikysten strekker seg langs den østlige kysten fra Somalia til Mosambik, og ble et knutepunkt for handel og kulturell utveksling. Swahili-bystatene, inkludert Kilwa, Mombasa og Zanzibar, la til rette for handel mellom Afrika, Midtøsten, India og Kina. Denne perioden så blandingen av afrikansk, arabisk, persisk og indisk påvirkning, og skapte en unik swahili-kultur preget av et distinkt språk og arkitektonisk stil.
Europeisk utforskning og kolonitid
Europeisk utforskning av Øst-Afrika begynte på slutten av 1400-tallet med den portugisiske navigatøren Vasco da Gamas ankomst til kysten i 1498. Portugiserne etablerte seg langs Swahilikysten, kontrollerte viktige havner og forstyrret eksisterende handelsnettverk. Imidlertid avtok deres innflytelse på 1600-tallet, og ga plass til omansk arabisk dominans, spesielt på Zanzibar.
1800-tallet markerte begynnelsen på betydelig europeisk kolonisering i Øst-Afrika. Berlinkonferansen 1884-1885 formaliserte delingen av Afrika, noe som førte til etableringen av europeiske kolonier. Storbritannia, Tyskland, Italia og Belgia var de viktigste kolonimaktene i regionen. Storbritannia kontrollerte Kenya og Uganda, Tyskland overtok Tanzania (den gang Tanganyika), Italia koloniserte deler av Somalia og Eritrea, og Belgia styrte over Rwanda og Burundi.
Motstands- og uavhengighetsbevegelser
Kolonitiden var preget av utnyttelse, motstand og betydelige sosiale endringer. Urbefolkninger sto overfor landborttakelse, tvangsarbeid og kulturell undertrykkelse. Imidlertid så tidlig på 1900-tallet fremveksten av uavhengighetsbevegelser over hele Øst-Afrika. Ledere som Jomo Kenyatta i Kenya, Julius Nyerere i Tanzania og Haile Selassie i Etiopia stod i spissen for innsatsen for selvbestemmelse.
Etiopia, under keiser Haile Selassie, motsto italiensk okkupasjon under den andre italiensk-etiopiske krigen (1935-1937) og gjenopprettet sin suverenitet. Andre land fulgte etter andre verdenskrig, med utbredte nasjonalistiske bevegelser som presset på for uavhengighet. Tanzania fikk uavhengighet i 1961, Kenya i 1963, Uganda i 1962 og Somalia i 1960. Rwanda og Burundi oppnådde også uavhengighet fra Belgia i 1962.
Utfordringer etter uavhengighet
Perioden etter uavhengighet i Øst-Afrika var preget av både triumfer og utfordringer. Nylige uavhengige stater sto overfor problemer som politisk ustabilitet, økonomiske vanskeligheter og sosiale stridigheter. I Uganda førte Idi Amins brutale regime (1971-1979) til omfattende menneskerettighetsbrudd og økonomisk tilbakegang. I Rwanda kulminerte etniske spenninger mellom hutuer og tutsier i det forferdelige folkemordet i 1994, som satte et uutslettelig preg på nasjonen.
Tanzania, under Julius Nyerere, fulgte en politikk for afrikansk sosialisme kjent som Ujamaa, med vekt på selvtillit og fellesliv. Mens den oppnådde noen suksesser innen utdanning og helsevesen, sto den økonomiske modellen overfor betydelige utfordringer og slet til slutt med å levere vedvarende vekst.
Økonomisk og sosial utvikling
Til tross for disse utfordringene har Øst-Afrika gjort betydelige fremskritt på ulike områder. Regionen har opplevd betydelig økonomisk vekst, drevet av sektorer som landbruk, turisme og telekommunikasjon. Kenya, for eksempel, har blitt ledende innen mobilteknologi og innovasjon, med M-Pesa som revolusjonerer mobilbanktjenester.
Arbeidet med å forbedre infrastruktur, helsetjenester og utdanning har også båret frukter. Land som Etiopia har investert tungt i infrastrukturprosjekter, inkludert Grand Ethiopian Renaissance Dam, som har som mål å øke energiproduksjonen og økonomisk utvikling. I tillegg har initiativer for å fremme regional integrasjon, som det østafrikanske fellesskapet (EAC), forsøkt å styrke økonomisk samarbeid og stabilitet.
Samtidsspørsmål og fremtidsutsikter
I dag står Øst-Afrika overfor en rekke moderne problemstillinger og muligheter. Politisk ustabilitet og konflikt er fortsatt utfordringer i enkelte områder, som Sør-Sudan og deler av Somalia. Det er imidlertid også lovende utviklinger innen styresett og demokratisk praksis. Etiopia og Eritreas fredsavtale i 2018 markerte et betydelig skritt mot regional stabilitet.
Klimaendringer utgjør en stor trussel mot Øst-Afrika, og påvirker landbruk, vannressurser og levebrød. Regionens sårbarhet for tørke og andre ekstreme værhendelser nødvendiggjør akutte tiltak for å dempe og tilpasse seg disse utfordringene.
