Land i Øst-Europa
Østeuropeiske land er gruppert etter deres kulturelle og historiske kjennetegn. På den ene siden samler de land som kom under påvirkning av den ortodokse kirken og har det slaviske språket. Mange av dem som Serbia, Montenegro, Kroatia ble dominert av det tyrkisk-osmanske riket. Det er derfor vi finner et stort antall muslimer etablert der for flere århundrer siden.
På den annen side var regioner som Ungarn, Tsjekkia og Slovakia en del av det østerriksk-ungarske riket. De har en kultur nær vest, selv om de ikke var okkupert av Romerriket.
Hvor mange land i Øst-Europa
Som en region i Europa består Øst-Europa av 10 uavhengige land (Hviterussland, Bulgaria, Tsjekkia, Ungarn, Moldova, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Ukraina). Se nedenfor for listen over østeuropeiske land og avhengigheter etter befolkning. Du kan også finne alle i alfabetisk rekkefølge på denne enden av denne siden.
1. Hviterussland
Hviterussland, formelt Republikken Hviterussland, er et land i Øst-Europa. Landet er en innlandsstat og grenser til Latvia, Litauen, Polen, Russland og Ukraina.
 |
|
2. Bulgaria
Bulgaria er en republikk i Sør-Europa på det nordøstlige Balkan, som grenser til Romania i nord, Serbia og Makedonia i vest og Hellas og Tyrkia i sør, og Svartehavskysten i øst. Bulgaria har rundt 7,2 millioner innbyggere og Sofia er hovedstaden og den største byen.
 |
|
3. Tsjekkia
Tsjekkia, formelt Tsjekkia, er et sentraleuropeisk land og medlem av Den europeiske union.
 |
|
4. Ungarn
Ungarn er en republikk i Sentral-Europa. Ungarns hovedstad er Budapest. Landet grenser til Østerrike, Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia. Ungarn dateres tilbake til det niende århundre og befolkningen snakker det ugriske språket ungarsk.
 |
|
5. Moldova
Moldova, offisielt Republikken Moldova, er en republikk i Øst-Europa som grenser til Romania og Ukraina. Landet har en befolkning på 3,5 millioner.
 |
|
6. Polen
Polen, formelt Republikken Polen, er en republikk i Sentral-Europa. Polen grenser til Tyskland i vest, Tsjekkia og Slovakia i sør, Ukraina og Hviterussland i øst, og Litauen og Russland i nord.
 |
|
7. Romania
Romania er en republikk i Øst-Europa. Landet grenser i nord til Ukraina, i øst til Moldova og Svartehavet, i sør til Bulgaria, langs elven Donau og i vest til Ungarn og Serbia.
 |
|
8. Russland
Russland, formelt Den russiske føderasjonen, er en føderal republikk som omfatter store deler av Øst-Europa og hele Nord-Asia.
 |
|
9. Slovakia
Slovakia er en republikk i Sentral-Europa som grenser til Polen, Ukraina, Ungarn, Østerrike og Tsjekkia.
 |
|
10. Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa. Det grenser til Romania, Moldova, Ungarn, Slovakia, Polen, Hviterussland og Russland. I sør har landet en kyst mot Svartehavet.
 |
|
Liste over land i Øst-Europa og deres hovedsteder
Som nevnt ovenfor er det 3 uavhengige land i Øst-Europa. Blant dem er det største landet Russland og det minste er Moldova. Den fullstendige listen over østeuropeiske land med hovedsteder er vist i tabellen nedenfor, rangert etter siste totale befolkning.
| Rang | Uavhengig land | Nåværende befolkning | Hovedstad |
| 1 | Russland | 146.793.744 | Moskva |
| 2 | Ukraina | 42.079.547 | Kiev |
| 3 | Polen | 38 413 000 | Warszawa |
| 4 | Romania | 19.523.621 | Bucuresti |
| 5 | Tsjekkisk Republikk | 10 652 812 | Praha |
| 6 | Ungarn | 9 764 000 | Budapest |
| 7 | Hviterussland | 9.465.300 | Minsk |
| 8 | Bulgaria | 7 000 039 | Sofia |
| 9 | Slovakia | 5.450.421 | Bratislava |
| 10 | Moldova | 3.547.539 | Chisinau |
Kart over land i Øst-Europa
Kort historie om Øst-Europa
Gammel og tidlig middelalderperiode
Tidlige sivilisasjoner og stammesamfunn
Øst-Europa, som omfatter regioner som Balkan, de baltiske statene og østslaviske land, har en mangfoldig og kompleks historie. Tidlige innbyggere inkluderte thrakere, illyrere og dakere på Balkan, og baltiske stammer i nord. Skyterne og sarmaterne streifet omkring på steppene, mens slaviske stammer begynte å bosette seg i regionen rundt 500-tallet e.Kr., og dannet grunnlaget for fremtidige stater.
Bysantinsk innflytelse og slavisk ekspansjon
Det bysantinske riket påvirket Balkan betydelig, og spredte kristendom, kunst og arkitektur. Den østlige ortodokse kirken spilte en viktig rolle i utformingen av den kulturelle og religiøse identiteten til Øst-Europa. Slaviske stammer, inkludert forfedrene til moderne russere, ukrainere og hviterussere, ekspanderte til Øst-Europa, integrerte seg med lokalbefolkningen og etablerte tidlige politikker.
Høymiddelalderperiode
Kievan Rus’ og fremveksten av fyrstedømmer
Dannelsen av Kievan Rus’ på 900-tallet markerte en betydelig utvikling i østeuropeisk historie. Grunnlagt av varangianerne, ble Kievan Rus en mektig føderasjon av slaviske stammer under ledelse av storprinsen av Kiev. Kristningen av Kievan Rus i 988 under prins Vladimir den store etablerte østlig ortodoksi som den dominerende religionen.
Den mongolske invasjonen og den gylne horde
På 1200-tallet ødela den mongolske invasjonen Øst-Europa, noe som førte til underkastelsen av Kievan Rus av Den gylne horde. Det mongolske åket påvirket regionen dypt, og forårsaket politisk fragmentering og økonomisk motgang. Imidlertid begynte noen fyrstedømmer, som Moskva, å stige til makten ved å samarbeide med mongolene og gradvis hevde uavhengighet.
Sen middelalder og tidlig moderne periode
Fremveksten av det polsk-litauiske samveldet
På 1300- og 1400-tallet oppsto det polsk-litauiske samveldet, en mektig stat dannet gjennom Union of Krewo (1385) og Union of Lublin (1569). Commonwealth ble en av de største og mest folkerike statene i Europa, preget av sitt unike system med «Golden Liberty», som ga betydelige politiske rettigheter til adelen.
Osmansk ekspansjon og habsburgsk innflytelse
Det osmanske rikets ekspansjon til Balkan på 1300- og 1400-tallet påvirket Øst-Europa betydelig. Konstantinopels fall i 1453 markerte begynnelsen på osmansk dominans i Sørøst-Europa, noe som førte til århundrer med tyrkisk innflytelse i regionen. Samtidig utvidet habsburgerne sin kontroll over deler av Øst-Europa, spesielt i Ungarn og det vestlige Balkan, og bidro til det komplekse politiske landskapet.
Moderne periode
Delingene til Polen og Russlands oppgang
Sent på 1700-tallet var vitne til partisjonene av Polen (1772, 1793, 1795) av Russland, Preussen og Østerrike, noe som førte til at det polsk-litauiske samveldet forsvant fra kartet. I mellomtiden utvidet det russiske imperiet sitt territorium, og ble en dominerende makt i Øst-Europa. Fremveksten av det russiske imperiet under ledere som Peter den store og Katarina den store brakte betydelig moderniseringsinnsats og territoriell utvidelse.
Nasjonalisme og uavhengighetsbevegelser
1800-tallet var preget av fremveksten av nasjonalisme og uavhengighetsbevegelser over hele Øst-Europa. Nedgangen til det osmanske riket og svekkelsen av Habsburg-kontrollen muliggjorde fremveksten av nye nasjonalstater. Den greske uavhengighetskrigen (1821-1830) inspirerte andre Balkan-nasjoner til å søke uavhengighet. Revolusjonene i 1848 hadde også en betydelig innvirkning, og fremmet nasjonal bevissthet og politisk endring.
Uro fra det 20. århundre
Første verdenskrig og Versailles-traktaten
Første verdenskrig og den påfølgende Versailles-traktaten (1919) omformet Øst-Europa dramatisk. Sammenbruddet av imperier førte til opprettelsen av nye stater, inkludert Polen, Tsjekkoslovakia og Jugoslavia. Mellomkrigstiden var preget av politisk ustabilitet, økonomiske utfordringer og fremveksten av autoritære regimer.
andre verdenskrig og sovjetisk dominans
Andre verdenskrig brakte ødeleggelser til Øst-Europa, med betydelige slag og grusomheter som skjedde i regionen. Den nazistiske okkupasjonen og Holocaust hadde en dyp innvirkning på østeuropeiske befolkninger. Etter krigen etablerte Sovjetunionen kontroll over Øst-Europa, noe som førte til dannelsen av kommunistiske regjeringer på linje med Moskva. Jernteppet delte Europa, og skapte et geopolitisk og ideologisk skille som varte til slutten av den kalde krigen.
Samtidsutvikling
Kommunismens fall og demokratiske overganger
På slutten av 1900-tallet kollapset kommunistiske regimer over hele Øst-Europa, som startet med Solidaritetsbevegelsen i Polen og kulminerte med Berlinmurens fall i 1989. Den påfølgende oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 muliggjorde uavhengighet av baltiske stater og andre østeuropeiske nasjoner. Disse landene tok fatt på veier mot demokrati, markedsøkonomier og integrasjon med vestlige institusjoner.
EU-integrering og moderne utfordringer
I det 21. århundre sluttet mange østeuropeiske land seg til EU og NATO, og søkte stabilitet, sikkerhet og økonomisk vekst. Imidlertid står regionen overfor pågående utfordringer, inkludert politisk korrupsjon, økonomiske forskjeller og spenninger med Russland. Konflikter som krigen i Ukraina understreker den fortsatte geopolitiske volatiliteten i Øst-Europa.
